Fru Pigalopp og det forsvunnede busskortet

Klokka ringer 04:15 og du våkner. Spretter opp å roper endelig morgen. Eller var det kanskje motsatt. Føltes kleint i dagmorges hvertfall. Små i øynene mens du famler etter vekkerklokka.

Når man starter morran med rute kl 05:30 så forventer en ikke så mye trøkk eller mennesker for å si det slik.

Du står der på "Ole Olsen" å aner fred og ingen fare.

Da kommer hun smygende over gata med gåstolen. Ser ut som en klessnor på vidvanke. Det er tøy på tøy og snipper som stikker ut her og der. Fra håndtakene slenger det handleposer i alle farger og i varekurven foran ligger det en refleksvest og flagrer. " Ja,.den har jeg alltid på meg når det er mørkt hevder hun".

Det er selveste fru Pigalopp som dukker opp sånn plutselig, akkurat som haren ut av hatten.

"Har du sånn billett?. "Jeg har mistet det gamle skjønner du ". "Sånn som varer tre måneder , ja jeg kjøper alltid sånn. Det blir billigst for meg skjønner du." "Ja jeg kan spørre noen andre altså , hvis du er ny."

" Jeg har nå bare vært her i tolv år, så da er jeg vel ganske ny". Slenger jeg ut.

"Klart du kan få kjøpe tre måneder av meg."

Hun skal likevel ikke ha ennå. Skulle sikkert bare bruke dette som brekkstang for å få en prat.

"Så du er ute å vandrer hele natten du!" Sier jeg.

"Ja jeg har snudd døgnet forstår du. Jeg sover bare tre timer i slengen. "

"Samler tomflasker om natta. Bruker pengene til å kjøpe kraftgjødsel."

Men i all verden tenker jeg. Trodde det var bare Bering Breivik som kjøpte slikt.

Neida.." Jeg bruker det til å gjødsle trærne i parken og utenfor hotellene. Ja bare de rette å fine trærne. Gjødsle diskret når ikke andre ser da forstår du. Håper de etter meg følger opp."

"Du skal bare spise hvitløk. Det er så mye kreft nå for tiden. Legen min sier jeg bare skal spise mye hvitløk." Det merkes jaggu tenker jeg. Til tross for at hun ikke har entret bussen, men står å tviholder i håndtakene på gåstolen så knokene er hvite, så kjenner jeg eimen helt inn i førersetet.

"Det blir ikke lukt hvis du tar litt sitron , eller litt av det gule skallet ved siden av." Hevder hun med overbevisning . Men jeg tenker nå mitt og hører med et halvt øre på kjærringrådet hennes.

Jeg får bare vinket farvel til den fargerike dama og slippe håndbrekket.

Dagen får begynne mens " Elg" føler seg i slekt med måsan og jeg tenker det samme.

Ha en hvitløksfri dag dere.

"trives bæst når æ går på kaia

Med fulle plastikkposa som gir mykji pant.

Ja, dæm grønne kommunale søppeldonkan

E god å ha når æ bli tørst ein gang i blant.

For trøgdepængan dæm forsvant dæm første dagan.

Og sia stampa æ visst skoan som æ fikk.

Og derfor trives æ aleine her på kaia

Uten støgge blikk og bitanes kritikk.

Av ein som føle sæ i slekt med måsan

Like fri - men også like dårlig vant"