Da jeg var seks år gammel husker jeg hvordan jeg gledet meg til jeg ble sju. Da ble jeg gammel nok til å begynne på skolen. Men jeg ble aldri fornøyd med det. Da jeg ble sju gikk jeg bare å gledet meg til jeg ble ti, for da ble jeg gammel nok til å se detektimen. Det trodde jeg på og ble no til slutt ti også.
Men da gledet jeg meg bare til jeg ble seksten, for da ble jeg gammel nok til å slutte skolen. Fornøyd ble jeg ikke da heller, for no gledet jeg beg bare til jeg ble atten. Da var jeg gammel nok til å kjøre bil samt drikke øl på lovlig vis.
Sånn har no årene gått for meg, med stadig nye mål og strekke seg etter. Nå er jeg snart sekstifem og går rundt å ønsker jeg var tjue igjen. Jeg er ellers overbevist om at jeg nå er gammel nok til det meste her i livet.
De som har fulgt med på nyhetene den siste uka har nok ikke unngått å få med seg at Kinas sterke mann og forhenværende visepresident og nå president Xi Jinping har bevilget seg ennå en ny periode. Han er da inne på sin tredje periode og runder sytti år i 2023.
Man skulle tro han var blitt gammel nok til å pensjonere seg allerede for mange år siden. Men det er ikke slik de gjør det der borte. I Kina lar de lederne sin sitte så lenge at det på det nærmeste begynner å lukte av dem, før de til slutt dør og får sitt mausoleum over seg.
Lukter gjør det forresten av eldrepolitikken her hjemme i nisselandet vårt også. Som om ikke jeg også hadde tenkt tanken så sa en tidligere politiker fra Trondheim for noen år siden som så: "Jeg dør heller, enn å la meg legge inn på sykehjem i Trondheim!"
"Heller aktiv dødshjelp, bruk mer av oljemilliardene på eldreomsorg" sa den gamle ringreven Otto Lyng til TV 2. Han skulle dengang være tilårskommen nok til å vite hva han snakket om.
Noe bedre er det nå ikke i vår kommune her heller. Ta far min som eksempel. Han var for noen år siden på såkalt avlasting annen hver måned på det lokale sykehjemmet her i bygda. En og åtti var han den gangen. Men tru nå endelig ikke at han var gammel nok til å få enerom den korte tiden han hadde igjen. Jeg fikk nå mitt eget rom allerede i 7 års alderen kan jeg huske. Men det var nu den gangen. Slik led no far min seg gjennom oppholdet sammen med senile som stadig ble byttet ut med nye. Her måtte han finne seg i høylytt snorking og andre korporlige lyder jeg av hensyn til sarte sjeler ikke skal definere noe nærmere, hvertfall ikke i dette innlegget.
Derfor er det sannelig ikke å undres over at han nærmest måtte sove seg opp ett par døgn når han kom hjem igjen, for liksom å restituere seg etter oppholdet.
"Noe enerom får jeg vel ikke før jeg ligger under torva", pleide han å si.
Apropos hensyn. Det var den gangen som nå, at det liksom ikke er måte på hvor hensynsfulle man kan være når en snakker om fornminner. Da i 97 eller deromkring ble det skrevet side opp og siden ned om helleristningen i Viggen som var i ferd med å forvitres. Sant og si da fantes det midler. Bare det var gammelt nok.
Far min som var med å redde landet fra Tyskerne, samt deltok i gjenoppbyggingen av ruinene som herrefolket forlot. Han måtte nøye seg med noen medaljer og en sekk hvetemel. Noen skarve hundrelapper ekstra på pensjonen ble det visst også. Innsatsen og alderen hans var ikke høy nok til å bli hedret på bedre vis og heller ikke noen millioner til å bøte på forvitringene hans. Ikke kom det noe mausoleum over hans minne heller. Heder kan det hende han får om han blir gravd opp noen tusen år og havner på sokkel og i fine glassmontrer på museet.
Det er liksom noe som sier meg at han og Otto Lyng skulle fått plass på Sagenehjemmet i Oslo. Der fikk de visst egen bar med alle rettigheter. "Sorgenfri Bar", må vite. Ja det skulle de få meg til å tru.
Noen sorger er det vel knappt å nevne i en sånn Edens have, hvertfall ikke før morgenen etter når skallebanken melder sitt inntog i de gamles skaller.
Muligens er dette den nye trenden innen eldreomsorg, at vi holder gamlingene sånn passe på druen. Dermed slipper vi kanskje all klagingen og sytingen fra "klientene". Det er jo en kjennsgjerning at når når ølet går inn går vettet ut. På det viset ser en neppe forskjell på om de eldre lider av senilitet eller bare ren drukkenskap.
Vips så har vi ett problem mindre, eller kanskje flere når annen medisinering enn et glass konjakk morgen og kveld er det eneste som behøves der i gården.
Nei takke meg til å være sekstifem og får være gammel nok for evig tid. Ja, hørte jeg ikke et lite hjertesukk der hos dere også.
Ha en god helg og ikke gråt om dere ikke føler dere gammel nok.